Frokostsalen, om man kan kalle de 30 setene for sal hadde en grei kontinental frokost, med tversskårne baguetter frokostblanding og et enkelt, men helt greitt pålegg.

Vi hadde ingenting å planlegge denne dagen, annet enn at vi skulle på en buss 1230, og bussen gikk rett utenfor hotellet. Detr var et praktfullt solskinn på morgenen, og de fleste valgte å innhta en lang, hyggelig og sosial frokost under parasosollene utendørs. Men straks før 11 snudde været og regnet datt i bakken, omtrent som anonsert på yr.no. Alle hadde med seg regnponshoer og alle hadde disse på over defileringsantrekket. Vi var 67 fra Hokksund, busslinja starter utenfor hotellet, og bussene er registrert for 86, så alle kom seg med inn tilLausanne by på samme buss. Vi gikk av der vi mente det var lurt, eller rettere sagt, der en meget franskkyndig Gro Ryghseter mente vi burde gå av, og så var det opp, opp, opp til Stad Olympique, Olympiastadion, hvor det var Diamond League for 14 dager siden. NRK reporterne som berømmet beliggenheten til stadion tok ikke munnen full, den henger over byen. Etter å h klatret gatelangs endte vi opp på en liten fottballbane for å stille opp til innmarsen. Hokksund er den største norske klubben representert i Gymnastraedaen med én deltager mer enn Fredrikstad. Men innen vi kom så lang hadde regnet gitt seg, og sola titta fram, og hadde noen huska å ta med solkrem eller solbriller? Å nei, slik dødvekt ble lagt igjen på hotellet. Defileringen gikk som den skulle, men det ble mye venting, ikke at det var noe proble. Turnere er en disiplinert gjeng. Innmarsjrekkefølgen foregikk på frans, det betyr at Norge er før Nederland i alfabetet ( Norvege – Pays Bas), men dette fiksa arrangørene fint, de er fransktalende. Selve åpningsforestillingen, med innmarsj og det hele ble direkte sendt på Sveitsisk TV, og den 1200 mennesker store norske troppen var godt synlig, Det ble en runde inne på stadion, og så opp på tribunen, en ekstra stilastribune bygd på utsiden av stadion. Der var det god utsikt, mesteparten av formalitetene foregikk på det lokale språket fransk, det vil si at de fleste av våre gymnaster ikke fikk meg seg spesielt mye, og det var ganske kjedelig, men da dansingen begynte ble det bedre, men hødepunktene var to ting, en kjent trommegruppe fra Basel som showet aldelses praktfullt med trommer og flagg fikk stående aplaus, og det sveitsiske luftforsvarets formasjonsflygere som var hyret inn for anledningen.

Slike åpningsforestillinger er ganske fine å delta, men å skildre dem i detalj er vanskelig, man må være der.

Etter forestillingen var kom det 20,000 gymnaster ut i gatane, som for sikkerhets skyld var steng for motorisert ferdsel. Det var et merkelig skue, og det ble nok svett nok for kelnerene i byen. Men siden vi skulle ha briefing om mandagen på hotellet klokka 2200 bestemte de fleste seg for å reise tilbake til hotellet, og spise på en pizzarestaurant vi allerede visste om. Det kunne vært en god ide, om det ikke var for at rute 17, som gikk til vårt hotell var innstilt fordi gaten var sperret av 20.000 . Vi ble geleidet til en liten omvei, som faktisk virket. Det meste virker i dette landet, bortsett fra pizzeriaen som var søndagsstengt. Da ble det MacDonnalds på en stor gjeng, mens andre gikk på bensinstasjon, en BP stasjon shells 7-Eleven konsept kunne nikke godkjennende til. De eldste trimmerne hadde bedre næringsvett og hadde funnet en italiensk restaurant inne i byen.